Tilbake til startsiden


Victoria Linoleumsfabrikk A/S var en bedrift grunnlagt i 1898 på tomten mellom Bjerkaasgården og Sandvikselven, ved siden av Sandvikens Blikvarefabrik. Den gang var adressen Ringeriksveien 8, i dag Løkketangen 26. (Gårdsnr. 7, Bruksnr. 39)

Firmaet produserte og solgte linoleum til grossister over hele landet og var eneste produsent i Norge. Driften kom først i gang i år 1900 med initiativtakeren Hans E. Heitmann som første disponent. Victoria Linoleumsfabrikk ble levert som en ferdig prosjektert industripakke fra Skottland, inkludert tegninger, maskinutstyr og teknisk kompetanse.

Det opprinnelige anlegget bestod av fyrhus, maskinhus, blanderi og linoleumskalandre (presser), korkmølle, to høye tørkehaller med håndtrykker for linoleum samt kontor og lagerbygning. Alt ble bygget i nøktern industriarkitektur i tegl (murstein). I 1912 ble det bygget på en egen kontorbygning.

Råstoffene til underlaget i linoleumen var jute fra India, korken kom fra Portugal og linoljen fra Holland. I 1928 overtok Forshaga Linoleumsfabrikk i Göteborg 50 % av aksjene, og mellom
1928 og 1935 ble fabrikken utvidet og modernisert med nye tørkehaller ned mot elven og en ny pakke- og lagerbygning mot det som senere ble Kinoveien. Fabrikken beskjeftiget i 1935 totalt 30 funksjonærer og arbeidere.

Mellom 1952 og 1963 ble produksjonen automatisert og bygget ytterligere ut, blant annet med nytt maskineri og ny korkmølle. I 1967 nådde man produksjonsrekord. Da ble det produsert to milliarder kvadratmeter gulvbelegg. Fabrikken dekket nå 50 % av det norske forbruket.  

Linoleum som gulvbelegg var nærmest enerådende helt fra det ble utviklet på 1860-tallet og hundre år fremover. I perioden fra år 1900 til nedleggelsen i 1968 var dette landets eneste linoleumsfabrikk, og en av bare to i Skandinavia. Sterk konkurranse fra nye typer gulvbelegg som vinyl og tepper førte imidlertid til nedleggelse av fabrikken i 1968, og dette var det første linoleumkonsernet som ble nedlagt. Få år etter var antall fabrikker på verdensbasis redusert fra ca. 55 til tre eller fire.

Tre generasjoner Heitmann ledet driften av selskapet; Hans E. Heitmann senior fra 1900 til1931, Erik Heitmann fra 1932 til 1962, og Hans E. Heitmann jr. fra 1962 til 1968.

Linoleumsfabrikken var en av de siste restene av det blomstrende håndverks- og industrimiljøet som preget Sandvika til midt på 1900-tallet. Arbeidsstokken var rekruttert fra arbeider- og småbrukermiljøet i Sandvikaområdet, og fabrikken fikk derfor stor lokal betydning.

Etter nedleggelsen sommeren 1968, tok det ikke lang tid før familien Heitmann bygget om fabrikken til forretningsgård for alle slags varer og butikker − et kjøpesenter (Sten & Strøm). Dette var da også det som skulle komme til å prege utviklingen i Sandvika. Konkurransen økte fra stadig flere kjøpesentre på stedet, ikke minst fra Sandvika Storsenter som åpnet på andre siden av elven i 1993.

En av forretningene som startet opp i lokalene til linoleumsfabrikken var Agena teppegulv. Dette var en interiør- og teppebutikk startet av Hans og Liv Heitmann i 1968. Navnet var opprinnelig
AS Agena, men dette ble endret til Agena Teppegulv i 1970. Butikken solgte tepper, panel, parkett og interiørartikler. Den drev også engrossalg, og utvidet lokalene etter hvert. I 1983 ble butikken solgt til Trygve Rønningen, som senere holdt til i Kinoveien og flyttet videre til
Defa-bygningen ved Info-Rama i 1992 under navnet Teppe Agena. Butikken ble kjøpt av Torshov Fargehandel & Isenkram i 1996 og ble lagt ned 1999.

Boligbygging ble siste mulighet for å hente ut eiendomsverdien til linoleumsfabrikken. Familien Heitmann solgte fabrikktomten midt i Sandvika i 2005 for 40 millioner kroner. Kjøperen var Veidekke, som rev restene av fabrikken og bygget 99 leiligheter. Betalingen til familien Heitmann var 10 av disse leilighetene i bygget som ble hetende Victoriagården.

Mer om Industri i Bærum: Se Rik på historie s. 54 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum


Kilder:

Lokalhistoriewiki (Om linoleumsfabrikken)

Lokalhistoriewiki (Om Agena teppegulv)

Industrimuseum

Wøllo, Knut (Red.). (2006). Sandvika. Fra tettsted til by − en billedkavalkade. Selskabet til Sandvikens vel

Hjelmeland, Britt-Alice. (2007). Viktoria Linoleumsfabrikk − Sjelden 100-åring truet av rivning. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 47

 

 

 

 

 

 



 

Victoria Linoleumsfabrikk A/S 1930. Sett under jernbanebroen, fra nordvest.
Kilde: Bærum bibliotek
Victoria Linoleumsfabrikk A/S 1950. Til høyre for fabrikken ser vi yrkesskolen som var første byggetrinn på Brambanigården. Sett fra syd. Kilde: Bærum bibliotek

Victoria Linoleumsfabrikk A/S

Maskin inne på fabrikken. Kilde: digitaltmuseum.no
Victoria Linoleumsfabrikk A/S lå midt i bildet, til høyre for Andenæsgården.
Sett fra nordvest. Bildet er tatt i 2019. Foto: Knut Erik Skarning
Se også Detaljkart
Victoria Linoleumsfabrikk omkring 1920.
Kilde: Fra Norges næringsveie i tekst og bilder (1923)
Pakkeriet omkring 1920.
Kilde: Fra Norges næringsveie i tekst og bilder (1923)
Sten & Strøm holdt til i Victoriagården da det vat kjøpesenter der. Veien vi ser er Kinoveien. Killde: Bærum bibliotek

 

Ringigården
Middelskolen

 

 

Yrkesskolen
Eldste stasjonsbygning
Ekornrudgården
Apoteket
Bjerkåsgården
Moegården
Tjernsligården
Nafstadgården
Victoria Linoleumsfabrikk
Stasjonsbygning fra 1916
Østbygården
Tilbake til startsiden
Budstikkagården
Tilbake til startsiden

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sandvikens Blikvarefabrik lå her
Yrkesskolen